{"id":1699,"date":"2020-04-08T10:53:16","date_gmt":"2020-04-08T08:53:16","guid":{"rendered":"https:\/\/jaermuseet.wp3.hcweb.dev\/flyhistorisk\/?p=1699"},"modified":"2020-04-08T10:55:39","modified_gmt":"2020-04-08T08:55:39","slug":"eyvind-schibbye","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jaermuseet.wp3.hcweb.dev\/flyhistorisk\/eyvind-schibbye\/","title":{"rendered":"Eyvind Schibbye"},"content":{"rendered":"

Generall\u00f8ytnant (p) Eyvind Schibbye ble f\u00f8dt p\u00e5 marinehospitalet i Horten i 1933. Da han n\u00e6rmet seg slutten p\u00e5 gymnaset og sto overfor et yrkesvalg, hadde han to store interesser, biologi og flygning. En professor som ble forespurt, svarte at valget mellom to slike interesser var enkelt: velg flygning som yrke og biologi som hobby. Det motsatte ville v\u00e6re \u00f8konomisk ruin! Uansett var det jo \u00abingen\u00bb som kom inn p\u00e5 Flyskolen, s\u00e5 det ville nok ende opp med biologi! Dette skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re en feilaktig sp\u00e5dom, for Eyvind kom inn p\u00e5 Flyskolen i 1951. Han gjennomf\u00f8rte uttaksflygningen p\u00e5 Lille Rygge, og ble deretter sendt til USA for \u00e5 utdannes som jagerflyger. Der ble de norske flyelevene fordelt til en rekke ulike baser som drev med flygeroppl\u00e6ring. Sammen med tre andre nordmenn ble Eyvind sendt til Marana Air Base like ved Tucson i Arizona hvor han gjennomf\u00f8rte den element\u00e6re flytreningen p\u00e5 T-6 Texan. Etter det ble de overf\u00f8rt til San Marcos AFB og senere James Connally AFB i Texas for den viderekommende flyoppl\u00e6ringen p\u00e5 T-6 og T-33. Deretter ble noen fra kullet sendt p\u00e5 skyte- og v\u00e5penskole p\u00e5 Luke AFB hvor de fl\u00f8y F-84 B\/C\/G og hadde krigserfarne instrukt\u00f8rer fra Koreakrigen.<\/p>\n

Etter hjemkomsten til Norge i 1953 ble Eyvind beordret til 332 skvadron som var oppsatt med F-84G Thunderjet p\u00e5 Gardermoen. Her var han til 1961, avbrutt av to \u00e5r p\u00e5 Luftkrigsskolen. Etter Luftkrigsskolen ble han etter hvert nestkommanderende i 332 skvadron som i 1955 hadde flyttet til Rygge. Der var han ogs\u00e5 leder for acro-teamet \u00abFlying Jokers\u00bb i over tre \u00e5r med flytypen F-86F Sabre. Han ble deretter sjef for operasjons-skvadronen p\u00e5 Rygge f\u00f8r han ble beordret som nestkommanderende ved 336 skvadron.<\/p>\n

I 1961 ble han skvadronssjef i 334 skvadron som fl\u00f8y F-86K ved Bod\u00f8 Hovedflystasjon. Et \u00e5r senere ble han spurt om han ville overta og bygge opp 331 skvadron som skulle v\u00e6re f\u00f8rste skvadronen til \u00e5 fly F-104G Starfighter i Luftforsvaret. Etter et par \u00e5r som skvadronssjef i 331 skvadron ble han operasjonsgruppesjef p\u00e5 Rygge.<\/p>\n

Etter diverse stabsstillinger, forskertjeneste ved FFI, studieleder p\u00e5 Stabsskolen og sekret\u00e6r ved Forsvarskommisjonen, ble han f\u00f8rst Stasjonssjef i Bod\u00f8, senere Luftkommand\u00f8r i S\u00f8r-Norge (COMAIRSONOR i NATOs kommandokjede) etterfulgt av stillingen som \u00d8verstkommanderende i S\u00f8r-Norge (COMSONOR i NATO), begge stillinger som den gang var fullverdige stillinger i NATOs kommandokjede. Deretter ble han nestkommanderende i NATO\u00b4s Nord-Europa-kommando (DCINCNORTH),\u00a0 en stilling som samtidig var Regional Air Commander (RAC North) for NATOs milit\u00e6re kommando for Nord-Europa . Sine siste tre \u00e5r f\u00f8r pensjonsalder, 60 \u00e5r, var han milit\u00e6rr\u00e5dgiver for \u00f8st-vest-forhandlingene i Wien (KSSE).<\/p>\n

Som pensjonist var han f\u00f8rst to \u00e5r i Nyg\u00e5rd-Haug-utvalget, som gransket de hemmelige tjenester etter krigen, deretter 13 \u00e5r i gjenkj\u00f8psgruppen hos bilfirmaet Bertel O. Steen.<\/p>\n

Eyvind Schibbye ble intervjuet av Sondre B. Hvam (konservator nmf og ph.d-student ansatt i J\u00e6rmuseet) 28. januar 2020.<\/p>\n