{"id":1660,"date":"2015-03-08T10:34:40","date_gmt":"2015-03-08T08:34:40","guid":{"rendered":"https:\/\/jaermuseet.wp3.hcweb.dev\/garborgsenteret\/?p=1660"},"modified":"2015-10-08T11:50:13","modified_gmt":"2015-10-08T09:50:13","slug":"eit-meisterverk-pa-versefoter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jaermuseet.wp3.hcweb.dev\/garborgsenteret\/eit-meisterverk-pa-versefoter\/","title":{"rendered":"Haugtussa 120 \u00e5r: “Eit meisterverk p\u00e5 versef\u00f8ter”"},"content":{"rendered":"
Den f\u00f8rste veka i mai 1895 m\u00f8tte norske lesarar for f\u00f8rste gong ei ungjente som skulle bli ein av dei mest kjende personane i norsk litteratur til alle tider. D\u00e5 kom den nye boka til Arne Garborg ut p\u00e5 Aschehoug Forlag i Christiania. Boka heitte Haugtussa<\/i> \u2013 forteljing.<\/i> Garborg var eit namn mange hadde meiningar om, og det var b\u00e5de p\u00e5 godt og vondt. Han hadde i \u00e5revis gjennom b\u00f8ker og avispolemikk lagt seg ut med b\u00e5de den eine og den andre, helst dei store og mektige, og han var god til det.\u00a0<\/span>Derfor vart nye b\u00f8ker etterkvart im\u00f8tesette med s\u00e5 vel forventning som skepsis, s\u00e5 ogs\u00e5 denne gongen.<\/span><\/p>\n Forma p\u00e5 den nye boka var \u00f2g uvanleg, sidan Garborg var mest kjent for romanane sine. Rett nok hadde han skrive dikt f\u00f8r<\/i>, mellom andre det som eigentleg var gjennombrotet hans som lyrikar, fedrelandssongen \u00abGud signe Noregs land\u00bb, som han hadde publisert i bladet Fedraheimen<\/i> s\u00e5 tidleg som i 1878. D\u00e5 var han bare 27 \u00e5r. <\/span><\/p>\n Men dette var alts\u00e5 ei heil bok<\/i> med bare dikt, dikt i mange fasongar, storleikar og p\u00e5 vekslande versef\u00f8ter. Boka inneheldt ei vakker, men vond kj\u00e6rleikshistorie; men innhaldet elles var mildt sagt noko meir spesielt: Det var nemleg \u00abei bok om tussar og huldrer, raggetroll og nasegygrer, daudingar som grafsar etter bein, haugkallar p\u00e5 danselag inni djupaste fjellheimen, talande trer\u00f8ter, sp\u00f8kelse og sm\u00e5sporv og kattar og dansande tre! Om \u00f8yar som s\u00f8kk i havet. Om v\u00e5r og sommar, menneske som blir til dyr i jula, og om hauststormar som uler!\u00bb, for \u00e5 sitera Arild Linneberg, mannen som har skrive ei av dei lengste litter\u00e6re doktorgradsavhandlingane i norsk historie om nettopp Haugtussa<\/i>. <\/span><\/p>\n Det politiske uteblei forresten ikkje i Haugtussa<\/i> heller; der den tidlause ironien over samfunn og menneske var \u2013 og er – beisk, bitande, og briljant.\u00a0 <\/span><\/p>\n \u00abI de siste dager har jeg v\u00e6rt nedsunket i en h\u00f8yst eiendommelig lyrikk: det er en nettopp utkommet bok p\u00e5 landsm\u00e5l av Arne Garborg, <\/span><\/em>Haugtussa<\/span><\/em>. Det er en helt genial bok, hvor musikken egentlig allerede er komponert. <\/span><\/em>Man beh\u00f8ver kun \u00e5 skrive den ned.\u00bb Slik skreiv Edvard Grieg etter \u00e5 ha lese <\/span><\/em>Haugtussa<\/span><\/em>, og me veit alle kva den geniale boka gjorde med han.<\/span><\/em><\/i><\/p>\n Eg trur denne \u00abh\u00f8yst eiendommelige\u00bb lyrikken har gjort og gjer mykje med mange andre \u00f2g: Det er ikkje mange verk i den norske bokheimen som har vore s\u00e5 slitesterke og mykje brukte til s\u00e5 mangt som Haugtussa<\/i>. Boka har i tillegg greidd det sv\u00e6rt f\u00e5 b\u00f8ker av dette formatet oppn\u00e5r: \u00c5 verta b\u00e5de<\/i> kritikarrost og<\/i> allemannseige. I slutten av 1890-\u00e5ra vart ho nemleg k\u00e5ra til \u00ab\u00c5rhundrets diktverk\u00bb av kritikarane. Det var velfortent, for s\u00e6rleg st\u00f8rre skrivekunst har me knapt hatt korkje f\u00f8r eller sidan i bokheimen v\u00e5r.<\/span><\/p>\n Forteljinga om Veslem\u00f8y best\u00e5r opphavleg av ei samling p\u00e5 over 90 dikt av varierande storleik og form, der innhaldet har bakgrunnen sin i det eldre og meir ekte j\u00e6rske bondesamfunnet med sitt religi\u00f8se liv som var bygt p\u00e5 restar av b\u00e5de det eine og det andre. Heidenskap, overtru og eventyr med dei magiske tala 3 og 12 og krevjande pr\u00f8vingar vert fort synlege. Det same gjer den kristne grunnfestinga, denne gongen basert p\u00e5 ei sunn og trygg og oppbyggeleg gudstru, og ikkje den sjuklege, destruktive og feilslegne villfaringa han hadde skildra i Fred<\/i> tre \u00e5r f\u00f8r. <\/span><\/p>\n Verket opnar imidlertid jordn\u00e6rt nok med ei hylling til J\u00e6ren p\u00e5 elleve vers \u2013 i tre deler: <\/span><\/p>\n Til deg, du hei og bleike myr med bukkeblad Kvadet er historia om landet, om naturen, fuglar og dyr, om nedbrytande og oppbyggelege krefter, om overtru og tru, og om menneska i alt dette; mellom dei \u00f2g far hans: <\/span><\/p>\n Eg kjenner deg, eg kjenner deg, som ikkje vann Opningskvadet er eigentleg eit samandrag av heile verket, b\u00e5de kva det skal handla om, og korleis me kan lesa og forst\u00e5 det. Det presenterer i tillegg det sentrale motivet: Gjennom fleire rundar viser det oss ein livssyklus om mennesket sin kamp for tilveret, der byggjande og nedbrytande krefter – i verket \u00abtroll\u00bb og \u00ab\u00e5nd\u00bb st\u00e5r mot kvarandre i ein stigande kurve som i ein spiral. Denne konstante kampen mellom det vonde og det gode finn me \u00f2g i Garborg sitt livssyn. Eit sterkt sidemotiv er det som gjennom \u00e5ra kanskje har gripe flest lesarar: Sviket \u2013 dette tidlaust vonde som finst alt i Moseb\u00f8kene, og som me alle og i alle aldrar kan identifisera oss med.<\/span><\/p>\n Haugtussa<\/span><\/i> er delt i tolv kapittel, alle med overskrifter. I tillegg har kvart enkeltdikt ein eigen tittel. Innhaldet i tekstane er, som diktaren har antyda, ei usalig blanding av alt fr\u00e5 vakre og vare naturskildringar, gjenkjenneleg realisme og fri fantasi, folklore med g\u00e5ter, rim og regler, versef\u00f8ter som blant mykje anna leiar tankane til norr\u00f8n dikting, Bibel, tru og overtru, eventyr og magi, draumar og tankespinn, men \u00f2g alvorlege feberfantasiar og maredraumar; avsindige og til dels psykotiske vrangf\u00f8restillingar. <\/span><\/p>\n Persongalleriet er b\u00e5de av denne verda og av ei verd mange av oss tenkjer me er mindre bevandra i, men der me nok om me vil vera heilt \u00e6rlege m\u00e5 vedg\u00e5 at me kjenner igjen forbausande mange av akt\u00f8rane, og iallfall<\/i> det dei driv p\u00e5 med. Hovudpersonen oppheld seg ut fr\u00e5 skiftande f\u00f8resetnader i begge verdenar. Og me fylgjer heilt uanstrengt med henne – ogs\u00e5 inn i det ukjende. Er det fordi det kanskje ikkje er s\u00e5 ukjent likevel? <\/span><\/p>\n Kva er det s\u00e5 diktaren eigentleg<\/i> vil seia oss med denne mildt sagt fantastiske forteljinga fr\u00e5 verd og underverd? Er det bare ei vakker kj\u00e6rleikshistorie som endar galt, og som f\u00f8rer til sjukdom, med p\u00e5f\u00f8lgjande utrulege og uverkelege m\u00f8te og opplevingar i ei fullstendig vanvitig og til dels psykotisk og kolm\u00f8rk fantasiverd, og som kan vera underhaldande nok i all sin geniale forteljekunst og galskap, men som ikkje er s\u00e6rleg meir enn det?<\/span><\/p>\n Truleg ikkje.<\/span><\/em> Veslem\u00f8y sine opplevingar, reelle eller irrasjonelle og i kva verd det m\u00e5tte vera, handlar eigentleg om noko sv\u00e6rt n\u00e6rt; nemleg om oss sj\u00f8lve<\/i>. Mon om det ikkje er derfor at s\u00e5 mykje i dette merkelege universet verkar s\u00e5 kjent? For \u00abden andre verda\u00bb Veslem\u00f8y ser inn i og til tider er i er eigentleg ikkje anna enn v\u00e5rt eige menneskelege spegelbilete. Trolla ho m\u00f8ter i alle slags former og fasongar viser oss korleis me kan framst\u00e5 i v\u00e5re mangfaldige og ofte lite flatterande forkledningar og rollar. S\u00e5 n\u00e5r me f\u00e5r sj\u00e5 og vita<\/i> kva og kven trolla er, f\u00e5r me samstundes vita kven me<\/i> sj\u00f8lv er. Det vert dermed noko tidlaust over det Veslem\u00f8y opplever, i kva tid eller verd det enn m\u00e5tta finna stad. <\/span><\/p>\n Det som gjer Veslem\u00f8y<\/i> annleis er ikkje bare at ho er synsk og dermed litt spesiell; det er vel s\u00e5 mykje hennar evne til \u00e5 sj\u00e5 sanninga, og ta l\u00e6rdom av og avstand fr\u00e5 det negative ho opplever. Klokskapen og tryggleiken ho viser gjennom kampen sin vert eit f\u00f8red\u00f8me for oss alle; for utfordringane ho kjempar mot kunne like gjerne vore v\u00e5re. Men Veslem\u00f8y vil ikkje vera ein av dei som vel lettvinte l\u00f8ysingar eller minste motstands veg. Ho vil heller ikkje vera ein som diltar tanketomt og ukritisk med, utan motf\u00f8restellingar eller motsegner, eller ein av dei som ikkje stiller sp\u00f8rsm\u00e5l, og som alltid m\u00e5 tilh\u00f8yra fleirtalet og g\u00e5 i takt med det. Ho vil ikkje vera ein av dei som for ein kvar pris m\u00e5 vera inne med \u00abdei rette\u00bb, ein av dei som let seg lura og sel sjela si for kva inkjevetta som helst, eller ein av dei som fylgjer bj\u00f8llesauen blindt om det s\u00e5 ber like utfor stupet og rett i fortapinga, materielt s\u00e5 vel som \u00e5ndeleg. <\/span><\/p>\n
Namnet Haugtussa<\/i> er Garborg sitt eige ord, sett saman av stavingar <\/i>fr\u00e5 orda haug<\/i>-folk og tussa<\/i>-r.\u00a0\u00a0 I tillegg til tittelen hadde boka ein undertittel: – forteljing<\/i>. Den hadde han \u00f2g brukt tre \u00e5r tidlegare i storverket Fred<\/i>. Diktaren tok vekk undertittelen i seinare utg\u00e5ver, som det etter kvart skulle bli mange av. Alt same \u00e5ret kom nemleg boka i nytt opplag, og Haugtussa <\/i>er i dag den Garborgboka som har kome i flest opplag, godt over tjue til n\u00e5. Boka vart p\u00e5 vanleg Garborgvis endra og flikka p\u00e5 etter kvart som ho kom ut i nye opplag og diktaren hadde kome p\u00e5 andre tankar. <\/span><\/p>\n
\n<\/span><\/strong>Der hegre stig og heilo flyr, eg gjev mitt kvad<\/span><\/strong><\/p>\n
\n<\/span>Eg s\u00e5g din strid, eg veit din veg, i skuggeland<\/span><\/strong><\/p>\n